Nå begynner jeg å bli meg selv igjen… 
Uskyldig ser han på meg og ler…slepende på mors oljeradiator og kontakten hengende ut av munnen….Det er utrolig hvor mye en liten kar på 85 cm. kan klare å få til i løpet av en formiddag…
Jeg snudde ryggen til han 2 sekunder for å finne barnelåsen i menyen på TV’en, men før jeg kom så langt så var sønnen min sjef for egen oljetanker… Jeg er snar og tar ledning og ovn fra gutten og setter han trygt opp i lekgrinden. “Time Out” tenker mor….han må jo en gang forstå at dette har han ikke lov til…I lekegrinden setter gutten opp et sørgelig fjes og ser fryktelig lei seg ut…Mor smelter selvfølgelig og tar gutten ut og lar han få prøve friheten på nytt…det går 2 sekunder og han er borte med TV’n og trykker på alle knappene for det er så kjempegøy når lyden står på full guffe! Mor har gitt opp å finne ut av barnelåsen og skrur av TV’n. Lillemann mister interessen og styrter ut på kjøkkenet for å sjekke innholdet av de nederste skapene…mor har prøvd alle verdens barnesikringer, men ingen ting er sterkt nok til å holde Superboy ute av kjøkkenskapet til mor…mor er kjapt på plass før innholdet blir strødd utover kjøkkengulvet…tar gutten bestemt ut og setter han på gulvet i stua… Mor slenger et teppe på gulvet og slenger seg nedpå og stenger inngangen til kjøkkenet…hm…hva gjør jeg nå…tenker Superboy….oj…der står jo mammas PC! Han styrter bort og trykker på alle knapper han klarer i løpet av de sekundene det tar før mamma får rompa si opp av gulvet…mor sklir på det glatte teppet og klarer akkurat å ta dørkarmen før hun mister balansen… Mor klarer å berge sin dyrbare PC før den går i gulvet og Lillemann får “Time Out” på nytt. Opp i lekegrinden under høylytte protester, men nå er mor litt mer irritert en sist og han forstår at denne gangen nytter det ikke. Mor må et nødvendig ærend på badet og i stua hyler Lillemann. Du kan da ikke gå på do uten meg!! Vrææææl!! Da mamma er ferdig på do er Lillemann sin tålmodighet slutt og han står i grinda og hyler og vil ut med det samme! Mamma finner en pekebok og vi setter oss ned i godstolen i stua. Han er skjønn når han prøver å herme etter sin mor og lage all slags dyrelyder, så mor nusser han på kinnet og sier han er den beste i hele verden…Han klapper mamma på kinnet og sier aaa…aaahh…og helt uten forvarsel stikker pekefingen med all kraft inn på mors høyre øye…mor var ikke forberedt, så hun hyler av smerte, mens gutten ler…. Med bare et øye åpent er ikke mor så lysten på å lese lenger og setter seg ned på gulvet med lillemann på fanget og vi leker hest og vi ror og ror…puh..tenker mor…( gleder seg til hun er frisk nok til å gå på jobb igjen..:-) Takk Gud for at det finnes barnehager!
Nå kommer jeg og tar DEG!
