Lukas jubler av fryd hver gang han får besøke farmor!

Lukas elsker denne sangen så vi legger ut teksten, så vi/dere kan synge med:
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga.
Dei gode ord til hjarta gjekk.
Dei kunne gråten stogga.
Dei sulla meg så inderleg.
Så mjukt, så vent te sova.
Dei synte meg ein fager veg
utav vår vesle stova.
Den vegen ser eg enno tidt
når eg fær auga kvila.
Der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.
Og når eg sliten trøytnar av,
i strid mot alt som veilar.
Eg høyrer stilt frå mor si grav,
den song som all ting heilar.
På Lekeland for første gang…

Lukas var først veldig skeptisk…for det var et voldsomt støynivå, men etter at mange hadde gått hjem og det hadde blitt litt roligere, så vågde han å prøve seg litt. Han ble til slutt så ivrig at jeg ble redd for å sette meg fast i en krinkelkrok fordi han krøp inn over alt, men etter 4 timer, så var vi utslitt…puh….(og gjett om han var sint da vi måtte gå)…
Det var med klump i halsen å se hvordan han slet for å komme seg opp og frem i forhold til andre unger….og for en seier når han klarte det! Og han var skikkelig stolt av seg selv…
Tegnet for “Flink” ble brukt flittig…

Lukas var veldig opptatt av de som danset etter pilene på skjermen. Da den endelig var ledig var han snar å prøve….selv uten musikk….talent ja…

Opp halv seks om morgenen….og lite søvn natten før….trøtt som ei strømpe…

Lukas var hjemme hos pappa. Han var full i prikker, så han måtte være hjemme fra barnehagen. Vi vet ikke hvorfor han fikk disse prikkene, men det kan ha vært den 4de barnesykdom. ( har vi fått høre etterpå)
De var ihvertfall kjempeglade begge to da jeg var vel hjemme igjen…